HALLELUJA!!!

Den 4. oktober 2009 gjorde vi følgende:

Åt kanelbullar

Gikk i kirken

Gikk på kino

 

Kanelbullens dag (siden 1999)
4.oktober er kanelbullens dag i Sverige, men siden vi skulle i kirken med barna på søndag, så ble det baking på lørdag i stede. Så lørdagskveld ble det kos i sofaen med kanelbullar og kakao til en film med barna.
I Norge sier vi oftes Skillingsbolle, men den er også kalt kanelbolle. Navnet kommer av at bollene i sin tid kostet èn skilling per stykk.

Prestinnvigning
Vi kom til kirken halv 1 på Søndag for at Johanna skulle få øve med koret før gudstjenesten skulle begynne. Det var en ny prest som skulle begynne å jobbe i kirken og det var en stor dag. Selve “gudstjenesten” begynte kl 14 og varte i hele 2,5time. Noe som overrasket var at det var puter på trebenkene, så heldigvis slapp vi å få tresmak i ræva av å sitte der. 

Det var en del sjokkende ord som kom fram underveis…

Øverste presten holdt en tale for den nye kvinnelige presten som startet sin tjeneste i kirken denne dagen og i sin tale sa han: Nå vet jo ikke eg hvordan du er i organisjasjons sammenheng…. 
HVA??????????? Sånn sier du ja bare ikke!!!! 
Og den nye presten snakket/preiket en del og noe av det hun sa kunne tolkes sånn her: du skal ikke tro på din egen styrke for da er du på feil vei, du skal tro at ditt navn er skrivet i himmelen….. bla, bla, bla.
Jaha, så kristendommen sier at man ikke skal tro på seg selv…. hva i all verden er det for noe..

Det var en laaaaang gudstjeneste og det var utrolig at barna klarte å holde seg så rolig. De var framme å sang tre ganger om eg ikke husker helt feil. Det var musikk, korsang og solosang. Og det er fælt å si det, men man skulle ønske man hadde ørepropper med under solosangen for det var bare ikke bra!! Hun hadde ikke noe bra sangstemme, men det var bra hun trodde det selv i allefall. Huff.

Tenk om kirken kunne tatt inn litt av livet man ser i kirkene i USA. Da hadde det kansje vert litt moro å reist i kirken da. Tenk om man hadde fått lov å klappe, fått lov å bevege seg litt mer, fått lov å utrykke sin tro(for de som tror). Alt er så ALVORLIG. Folk bare sitter der og lytter og er med å synger på noen rolige kjedelige sanger…. Få litt mer liv i sangene da, så folk får synge ut!!! man sitter der stiv som en stokk og skal helst ikke snakke med naboen og ikke le og ikke lage lyder - Jippi!

Når gudstjenesten var ferdig kjørte vi jentene hjem til deres mor og så reiste vi videre hjem for å bare trykke i oss litt mat og resie videre på kino med foreldrene til Peter.

Kino tur (Flickan som lekte med elden)

Eg var litt skeptisk til å resie på kino da kneet mitt er skadet sånn at eg ikke kan bøye eller strekke det ut. Og i og med at eg trodde kinosalen var som i Norge så var eg ikke helt positiv til å sitte der i 1,5time. Men da Peter fikk høre om hvordan det er å være på kino i Norge så sa han at da måtte vi bare reisse på kino så eg fikk se hvordan de har det på kino her i Sverige.

Og HALLELUJA!!!!! for et syn!!!! WOW!!!!
Her er litt av kinosalen:)

Røde seter i plysj aktig stoff som såg utrolig myke ut. Og setene var akkuratt så gode og myke og herlige og behaglige og deilige og zzzzzzzzzz, mmmmm!!!! Det var så deilig å sitte der på kinoen. Det var god støtte i rygg og nakke og det var en herlig måte å se “Flickan som lekte med elden”.

“Flickan som lekte med elden” var bra, men ikke like bra som den første filmen, “Menn som hater kvinner”. Har du ikke sett “Menn som hater kvinner” så SE DEN!!!

Det fortryllende røde sete

Se støtten man har i ryggen og nakken!!! mmm

Og se plassen man har til beina