Det nermer seg 3.samling i klikkertrener utdannelsen og vi øver litt hver eneste dag. I mai ble det ikke mye trening da vi var i Norge på rundreise hele tiden, stevner, kurs og foredrag i Stavanger, Bergen og Oslo. Utrolig koselig måned med mange herlige fjellturer opp på Prekestolen og på noen av fjellene rundt Bergen.
Vi har en konkurranse 3.samling om å holde apport lengst, men for vår del så tror eg ikke det blir noe vi kan være med på. Eg jobber bare med å motivere han for å ta apporten. Ki er en hund som gir opp når han ikke forstår i stede for å prøve videre eller prøve på noe annet. Han bare slutter og går en annen vei. Så moro er det å trene med han… Neida, han har komt seg. Eg husker da han var valp. HERRE GUD, snakker om å gi opp. Han la seg ned og der lå han… Nå er han mer aktiv å prøver ut de ting han har lært seg før han evt går noen runder rundt meg.
Det står en setning i boka Lydighetstrening i teori og praksis at ”Det finnes ikke giddesløse hunder”……..
Ok, da har de ikke truffet Ki… som lener seg inntil vegger og det som er når han står oppreist…. Er ikke det å være giddesløs, så vet ikke eg….
Grunnferdighetsjema Canis:
Apport problematikken 
Det har plaget meg med apport treningen at den har gått så til helsikke. Eg har tenkt flere ganger at eg bare driter i hele j**** apporten. Meeen eg har fortsatt, men begynte HELT på nytt og bare jobber med å få han motivert for å ta den. Så får hold fast komme når det kommer. For hver eneste gang eg utsetter og venter med klikket for å se om det kommer noe nytt, så bare gir han opp… og da får eg lyst å hive apporten til h******. Den eneste måten han ikke gir opp på er når eg holder en åpen hånd med godbiter og har apporten i andre hånda. Da prøver han seg på apporten flerer ganger.
meeeen, så har vi det også sånn at:
metall apport: den tørr han ikke bite rundt
tre apport: da prøver han seg på det gamle, med å bite rundt og dra bakover, slipper eg apporten så slipper han
når han tar apporten i munn trykker han hode ned mot bakken og eg vil ha hode han opp….
ja, eg føler at det ikke går fram over i det hele tatt med dette. Eg bare krangler med meg selv og Ki gjør det han tror eg rett.
Utgangstilling har Ki nesten helt ”perfekt”. Han kommer inn på plass, men han har ikke nøyaktig den plasseringen ved min side som eg ønsker, så den finpusser vi på.
Rygging har vi kommet meget godt i gang med. Vi har snart klart å rygge i firkant og har ikke brukt vegg som hjelpemiddel i det hele tatt for å få det fram.
Ki blir så veldig fort knytt opp til ”hjelpemiddel” og derfor prøver eg å unngå allt sånt med han.
Targeting og target overføring går veldig bra.
Sitt har eg begynt å legge stimuluskontroll på, og har kommet godt i gang med sitt under baklengs marsj. Sitt på avstand gjør vi bare litt. Sitt opp har vi ikke begynt med ennå.
Vi har begynt med ligg for noen mnd siden og han gjør det bra.
Stå har vi bare gjort noen ganger.
Å holde posisjonen(bli) kan han i sitt. Og vi har begynt med liggende.
Vi har gjort litt værsågod trening med liten skål med godbit i der han må gå med meg og så får han værsågod for å ta godbiten. Her merket eg at eg måtte si “Ki, vær så god” i stede for bare ordet “værsågod”. For i sammenheng med fôring som er i skål på gulvet sier vi alltid navnet på hundene først og så værsågod.
Oppsumering
Det store “problemet” ligger i hele apporten, men ellers i treningen går det utrolig bra. Og eg er kjempe fornøyd med framgangen. Ki begynner å bli en spetten krabat som gjerne hopper over gjerde inn til naboen for å gå ut i gaten og hilse..*kremt* bjeffe på folk og hunder som går forbi i gaten. Eg er glad han har våknet til live og begynt å ville gjøre saker i stede for bare å legge seg. Eg husker eg var bekymret en stund for at han ikke kom til å bli mer aktiv å ville trene, men det går heldigvis utmerket bra nå.
